ELYSIUM
LAA307 - PLANLEGGING AV GRAVPLASSER, NMBU 2015
Landskapsarkitektstudenter fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet i Ås (tidligere Landbrukshøgskolen) fikk vinteren 2015 i oppdrag fra Vestfold Krematorium å lage forslag til plan for fremtidig gravplass påtomten. Jeg, Long Nguyen, presenterer mitt forslag.
Terrenget er svakt skrånende fra krematoriebygget mot nord og øst. Området er avgrenset av E18 mot nord og vest, Raveien mot øst og en eldre bøkeskog som også er viltkorridor i sør. Krematoriet med adkomst og parkering ligger inntil bøkeskogen.
Oppdragsgiver: Vestfold krematorium
Landskapsarkitektstudent: Long N. Nguyen
3D-modell i tidlig fase, som viser prosjektets karakter med bølgende stauderekker
Samlende vifteform
Gravplassen har en bueform mot nordøst hvor gravrekkene sprer seg som en vifte i bueformen, og de spesielt tilrettelagte kistegravene i nordøst får en perfekt vinkling i forhold til Mekka. Tanken bak var å benytte linjen i krematoriebygget og vinkelen til kistegravene. i en helhetlige utforming.
Vegetasjon er et annet viktig elementet i anlegget. Gravrekkene skal representere stripene i en pløyd åker i et kulturlandskap, som gravplassen er en del av. Ved å la ulike arter av stauder vandre gjennom gravrekkene, skapes det myke dynamiske bevegelser i «åkerlandskapet». Midt i dette åkerlandskapet på det høyeste punktet er en eksisterende gravhaug. Haugen representerer en åkerholme i kulturlandskapet. Haugen har funksjon som et pauserom, en plass der man kan sette seg ned på benker og få god oversikt over hele gravplassen. Gravhaugen ligger i enden av en akse fra bussholdeplassen, der man kan komme til gravplassen via en sideinngang. Stauder i gravrekkene er valgt slik at blomstringen vil foregå fra tidlig vår (februar/mars) og til sent høst. Staudene vil også ha verdi etter blomstring med sine frøstand og høstfarger på bladverk.
Ordinære urnegraver
Hovedgravformen er urnegraver med plass for 4 urner per grav. Gravminnene plasseres på midten av graven og med det t det på midten av staudefeltene. Det gir mulighet til å gravlegge 2 urner på hver side av gravminnet, og mulighet til å bruke gravsminnet på begge sider. Dermed vil man unngå å få en bakside og en framside av gravene og gravminnet. Løsningen gjør også at det kan tilbys graver med plass til to urner og en side av gravminnet. Totalt er det 1360 ordinære urnegraver og 50 kistegrav.
Skog med framtidig askespredning
Gravplassen rammes inn med trebeplanting. Bøkeskogen forlenges i kantsonen i vest, og gir en overgang fra den naturlige skogen til spisslønn, som finnes vilt i norsk natur, lønn går over i japankirsebær, som er en typisk kultivert art og som knyttet det til det kultiverte temaet for gravplassen. Skogsforlengelsen er tiltenkt fremtidig askespredning med en boardwalk-sti som går gjennom skogen mot den eksisterende bøkeskogen.
På østsiden mot Raveien, er det planlagt trebeplantning med tempeltre (Ginkgo), en art lite brukt i Norge, men som gir gode prydverdier gjennom vekstsesongen. Arten har lang levetid, et poeng på en gravplass. Trærne, sammen med eksisterende bjørketrær, danner en buffersone til veien.
Bøk
Kirsebær
Tempeltrær
Seremonibygg og seremoniplass
I adkomsten til gravplassen ligger et seremonibygg. Plasseringen knytter seremonibygget til adkomst, til gravplassen og til krematoriet. Vestfold krematoriet er opptatt av åpenhet og å være synlig for publikum, og fra vinduet i rommet der kremasjonen foregår vil det være fri siktlinje ut til anlegget.
Den sentrale gangveien gjennom gravplassen ender i en utendørs seremoniplass ved kistegravene.Det er bevisst satt av et åpent rolig gressareal mellom krematoriet og gravplassen. Det vil fungere som en entre til gravplassen, for å gi rom og avstand mellom kremasjon og gravlegging, ro foran seremonibygget og tilstrekkelig plass til krematoriebygget.
Vifteformet gravrekker
En gravplass som også fungerer som en prydpark
Askespredningssti i naturlik omgivelse
Helhetlig rolig atmosfære
Gravplassen er lukket fra omverdenen med en myk vegg av trær og åpne gressarealer i kantsonene som gir avstand fra trafikken på utsiden og rolige atmosfæren på innsiden. Denne buffersonen gjør også at gravene ikke føles for tette.
Anlegget vil også fungere som en hage, man kan besøke for å beundre blomstringen i anlegget, og følge med anleggets forandring gjennom året. Anlegget blir ikke mindre dog ikke mer skjøtselsintensivt, ettersom staudene er nøye plukket ut for å unngå utkonkurrering av ugras og uønskede arter. Det veier imot tradisjonell skjøtsel av gress mellom graver.
Prosjektet reflekterer vår moderne tid, der det har blitt vanligere at folk benytter seg av skjøtselstjenester for at graven skal være verdig og fint gjennom sommerhalvåret.
Etter endt prosektering fikk jeg presentere prosjektet på Vestfold krematorium. Nytekning ble godt mottatt, og ble møtt med overraskelse. Det virker fra en landskapsarkitektsstudents ståsted at selv om vi lever i et samfunn der utviklingen skjer raskt, så er tema død, begravelse og gravplass fremdeles noe vi verken snakker mye om, eller har så stor fokus som annen utvikling. Erfaringen gav mersmak, jeg er allerede i gang med et nytt gravplassprosjekt, ny gravplass ved Vardåsen kirke i Asker.